Kunst i offentlige rom har lange tradisjoner i samfunnet, på mange måter har det eksistert i Norge siden de første menneskene slo seg ned her og laget helleristninger Selv om vi kanskje ikke er så bevisste på hva som henger eller står rundt oss i det daglige liv, har vi i det moderne Norge hatt en sterk satsning på kunst i det offentlige rom, og et aktuelt eksempel er debatten om Y-blokka (i regjeringskvartalet) sin skjebne etter 22.juli. Y-blokka har integrert kunst av Pablo Picasso og Carl Nesjar.

Kunst i offentlig rom kan ofte bli gjenstand for offentlig debatt, og debattene har en tendens til å dreie rundt temaer som estetikk, symbolverdi og pengebruk. Noen ganger mener politikere seg ‘lurt’ fordi de ikke fikk ‘det de bestilte’, og viser da at selve konseptet kunst er omstridt. Det kan ofte være vanskelig å verdisette kunst i offentlige rom, ikke bare rent økonomisk men kanskje viktigere i et samfunnsmessig verdi-perspektiv. F.eks. kan noen synes en skulptur er viktig og gir ønskelig stimuli til debatt eller ettertanke, andre kan finne samme skulptur fornærmende, mens en tredje gruppe bare synes skulpturen er estetisk malplassert. Meningene er ofte mange, og delte.

Men i det store og det hele virker det som om vi her i Norge er enige om at kunst – det være seg skulpturer, installasjoner eller malerier – i det offentlige rom er et gode. Det er et sunnhetstegn for et samfunn å ha et rikt kulturliv, og kunst i det offentlige rom har en naturlig plass i et samfunns kulturliv. Samtidig er det viktig at folk er oppmerksomme på hva som finnes av kunst rundt dem i det daglige, og vet hvordan man skal forholde seg til kunst. Man kan ikke møte all kunst med et behov for å forstå alt med kunstverket, noe som ofte er vanskelig for mange som ikke har erfaring med kunst.