God design er viktig

digital-design_359240399

God design er ikke noe som har dukket opp i nyere tid. Arkitekter og byggmestere har alltid vært opptatt av god design, derfor finnes det arkitektoniske mesterverk over hele verden. Bygninger ble ikke bare laget for å være brukervennlige, det ble også lagt stor vekt på skjønnhet, og ikke minst varighet. Interiøret har også vært gjenstand for ulik formgivning gjennom årtusenene. I dag er det mange som setter pris på gamle møbler, så god design har ingen holdbarhetsdato. Antikviteter kan faktisk være mer kostbare enn nye, masseproduserte møbler.

Digital design

I dag foregår stadig mer på nettet, og også her er god design viktig. Det viktigste med en nettside er at den må være brukervennlig. Er den ikke det, kommer leserne raskt til å gi opp siden, og heller oppsøke en konkurrerende side. Så for å sikre seg flest mulig brukere, satser nettsidene stort på god design. I tillegg til brukervennlighet, legges det også vekt på fine farger og innbydende bilder, men uten at man lesser altfor mye informasjon inn på samme side.

Lag en god nettside

For å lage en god nettside, må man finne en fin balansegang mellom for mye og for lite informasjon. Design er også viktig i spill, for eksempel casinospill på nettet, som er utformet slik at spillerne enkelt forstår hvordan spillene fungerer. I tillegg må spilleautomater og bordspill ha en tiltalende design som retter seg mot ulike grupper av mennesker. Det verste en spillutvikler kan gjøre, er å lage et spill som er vanskelig å forstå og har dårlig design. Da kommer ingen til å spille spillet.

Design i framtiden

I framtiden er det kanskje forbrukerne selv som velger design på møbler og klær. Når 3D-printere blir mer vanlige, kan man kanskje skrive ut slike ting selv, og dermed få helt unike klær og gjenstander i hjemmet.

Sportsutøveren Serena Williams’ prestasjoner i kunstens verden

Kunst og sport er to helt ulike hobbyer, og det er sjelden man ser kunstnere og idrettsmenn gå hånd i hånd. Der kunstnere bruker sjelen og sine tanker, er sportsfolk helt avhengige av sin fysiske kropp i stedet. Dermed er dette en sjelden blanding.

Med sans for skjønnhet

Nå lever vi i en fri, åpen verden der alle kan gjøre akkurat det de ønsker – derfor bør det ikke komme som en overraskelse at mange kjente idrettsutøvere også har tatt opp kunst og da spesielt maling som en hobby. Den verdenskjente tennisspilleren Serena Williams er også en forholdsvis kjent maler, med fargerike kunstverk i impresjonistisk stil. Malingen hjelper henne med å ta bort stresset fra en stadig mer krevende sportslig karriere – med harmoni og balanse i sjelen vil også hennes fysiske kropp får den avslappingen hun behøver før viktige tennismatcher. Serena Williams var en soleklar favoritt hos bettingekspertene før Wimbledon-finalene, der hun til slutt tok en tittel. Gode resultater kom dog også fra hennes motstandere og dette gjorde spillet evig spennende – blant annet var hennes egne søster Venus Williams en sterk figur gjennom hele den prestisjefylte turneringen.

Avstressing mellom turneringene

Nå som Wimbledon er over får hun mer tid til å bedrive denne avstressende aktiviteten. Kanskje bruker Williams maling som terapi underveis? Hun stråler når hun er på banen, og hennes urokkelige stil kommer neppe fra ingen stans. Det ligger lange timer med trening bak teknikken, og minst like mange timer med avkobling og meditasjon for å holde holdet kaldt på tennisbanen. Kanskje er det malingen som ligger bak hennes vakre tennisslag? Kjenner vi Williams rett, vil hun male seg vei inn i kunstens verden like raskt som hun banet seg oppover i tennislistene. Sjekk ut hennes vakre malerier, og se en del av hennes sjel på lerretet.

KORO

Kunst i offentlige rom (KORO) er et statlig fagorgan for kunst i offentlig rom. Koro har som fokus å sørge for tilgang på kunst av høyeste klasse i inne- og uterom over hele Norge. I tillegg til å sørge for at kunsten skal være tilgjengelig har KORO også et viktig ansvar i forhold til å spre kunnskap og bakgrunnsinformasjon slik at kunsten også gir mening. Som KORO selv sier på sine hjemmesider, vil økt kunnskap om norsk og internasjonal kunstnere bidra positivt til den allmenne forståelsen for trender og tendenser i samtidskunsten.

Som det statlige fagorganet med bærer hovedansvaret for forvaltningen av statens samling av kunst i offentlige rom, er det naturlig at KORO har blitt en sentral oppdragsgiver for kunstnere, museumskuratorer, konsulenter og produsenter. I tillegg jobber KORO hele tiden for å utvikle kompetanse og nettverk for de relevante faggruppene i Norge.

De fire statlige kunstordningene som KORO i utgangspunktet jobber med tar for seg henholdsvis kunstordninger for leiebygg og eldre statsbygg, for nybygg, for kommunale- og fylkeskommunale bygg og endelig for kunst i uterom.

De tre sistnevnte ordningene er søkbare, og det er mulig å søke om en kombinasjon av kunstprosjekter, kurator- og produsentbistand og økonomiske tilskudd. KORO hører til under Kulturdepartementet og ble opprettet i 1976.

Norsk Skulpturbiennale

Siden 2000 har Norsk Billedhoggerforening arrangert Norsk Skulpturbiennale, som er (slik det fremgår av navnet) en utstilling hvert andre år for tredimensjonal kunst. Både kunstnere bosatt i Norge og norske kunstnere i utlandet kan sende inn bidrag, og juryen består vanligvis av to representanter fra Norsk Billedhoggerforening, to representanter fra Vigeland-museet, samt en kurator. Utstillingen blir sett på som den viktigste utstillingen innenfor tredimensjonal kunst som vises i Norge, og benytter seg som regel av Vigeland-museet som arena.

Skulpturbiennalen 2013 ble bl.a. rost av Aftenpostens anmelder Lotte Sandberg, og hadde tittelen Over bekken etter vann. Den gang deltok 38 kunstnere med tilsammen 36 prosjekter, og arbeidene ble vist inne i på Vigeland-museet, på området rundt museet og i Frognerparken.

Norsk Skulpturbiennale velger ut prosjekter til utstillingen som alle er innenfor det tredimensjonal feltet, men representerer samtidig et stort mangfold av uttrykksformer. Norsk Skulpturbiennale 2015 hadde søknadsfrist 31. august 2014, og vil bli vist i Vigeland-museet fra oktober 2015 til januar 2016. Juryen denne gangen består av biennalens kurator Anne Szefer Karlsen, som tidligere ledet Hordaland kunstsenter og som var medkurator for LIAF 2013. Videre er Istvan Lisztes og Pierre Lionel Matte, begge fra Norsk Billedhoggerforening samt Vigeland-museets egen Guri Skuggen med når vinneren skal kåres.

Vigelandsparken

Vigelandsparken, som den blir kalt på folkemunne (riktig navn er Vigelandsanlegget), er skulpturanlegget som er en del av Frognerparken. Oppkalt etter kunstneren Gustav Vigeland, som modellerte anlegget fra 1920-årene og frem til sin død i 1943, er det en av Norges mest besøkte turistattraksjoner. Frognerparken, og dermed Vigelandsanlegget med den, ble fredet av Riksantikvaren i 2009.

Anlegget inneholder 214 skulpturer laget av nærmere 600 figurer, og skulpturene er laget av bronse, granitt og smijern. Arbeidet tok flere tiår og stod ferdig ca. 1950. En av de meste kjente skulpturene er Monolitten, som er plassert på anleggets høyeste punkt, består av 121 figurer, og som rager 17 meter over bakken. Mesteparten av skulpturen er en del av fem større enheter: Hovedportalen, Broen med barneplassen, Fontenen, Monolittplatået og Livshjulet.

En annen kjent skulptur er Sinnataggen, som viser en veldig sint guttunge. Skulpturen er støpt i bronse og ble ikke satt opp i anlegget før i 1940 selv om kunstneren modellerte den allerede i 1940. Sinnataggen har flere ganger vært utsatt for hærverk og ble også blitt stjålet i 1992, men den 83 cm høye rikskjendisen kom til rette etter 2 uker.